Mye tyder på at engasjerte lærere og skoleledere med god kunnskap og høy kompetanse om det de holder på med, får best utbytte av å ta i bruk digitale enheter i opplæringen. 

Dette understøttes av forskning gjort av Institutt for pedagogikk ved Universitet i Oslo. Forskningsrapporten Med ARK&APP: Bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer viser hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere velger læremidler, og hvilke funksjoner disse læremidlene har for læring og undervisning. I forskningsrapporten konkluderer forskerne blant annet med følgende:

• Økt bruk av teknologiske læringsressurser krever at læreren i større grad enn tidligere evner å designe lengre læringsforløp, der læringsressursene er integrert på en måte som gir elevene nye utfordringer i arbeidet med kompetansemål over tid.

Også forskningsrapporten Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring vektlegger lærerens rolle ved bruk av læringsteknologi:

• Lærere som lykkes med sin pedagogiske IKT-bruk kjennetegnes ved at de har høy digital kompetanse, gode klasseledelsesevner, mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen sin i en stadig mer digitalisert skolehverdag. 

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS) og gjennomført av Forskningsgruppen Digitale Læringsfelleskap (DLF) ved Universitetet i Bergen, 

Klasseledelse i teknologitette omgivelser

Bruk av læringsteknologi skaper et behov for å strukturere læringsmiljøet på en ny måte. Lærerne må forene teknologi og pedagogikk, og oppmuntre til samhandling, samarbeid og gruppearbeid. Dette krever tydelige regler, faste rutiner og god klasseledelse. 

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for hensiktsmessig bruk av IKT i klasserommet. Veilederen gir råd til lærere som skal lede en klasse eller gruppe, der digitale enheter har naturlig plass i læringsaktivitetene.

I veilederen er det beskrevet hvordan digitale enheter må brukes med tanke på:

• Læringsutbytte
• Motivasjon
• Kommunikasjon og samhandling
• Vurdering

Hensikten er ikke å benytte teknologi mest mulig, men å sikre at bruken understøtter elevenes læring og utvikling. Bruk av læringsteknologi skal alltid ha elevenes læring som mål.

Regler, rutiner og strategier for bruk av digitale enheter

Regler og rutiner for bruk av digitale enheter er nødvendige, men de løser ikke utfordringene med ledelse av læringsaktiviteter alene. Det er lærerens personlighet, faglige kompetanse, formidlingsevne og kommunikasjon med elevene som er avgjørende. Positive relasjoner mellom lærer og elev er en forutsetning for at regler og rutiner skal fungere. Dette er spesielt viktig når det er snakk om bruk av digitale enheter, hvor muligheten for å bedrive utenomfaglige aktiviteter er stor.

Det som kjennetegner gode regler og rutiner er de at samsvarer med skolens ordensreglement, og at de praktiseres likt på hele skolen. I tillegg må reglene tilpasses den enkelte klasses egenart og rutiner. Erfaringer viser at dersom elvene får være med på å utforme reglene, får de et sterkere eierforhold til disse. Det gjør det igjen lettere for læreren å håndheve reglene.

Regler og rutiner bør spille sammen med ulike strategier man som lærer kan ta i bruk for å utøve god klasseledelse. Det skilles mellom fire forskjellige typer strategier som alene eller i samspill med hverandre kan kombineres med de felles reglene som er utarbeidet for klassen eller gruppa:

Tekniske strategier

Tekniske strategier handler om å unngå utenomfaglig aktivitet ved fysisk å konfiskere telefoner, datamaskiner eller nettbrett – eller å stenge uønskede nettsider eller tilgangen til Internett.

Organisatorisk strategi

Ved bruk av organisatoriske strategier unngår man utenomfaglig aktivitet ved hjelp av klare regler og faste rutiner. Brudd på reglene fører til forutsigbare konsekvenser.

Didaktiske strategier

Didaktiske strategier handler om planlegging og gjennomføring av undervisning. Læreren planlegger undervisningen på en slik måte at elevene opplever undervisningen som meningsfylt og motiverende. Læreren kan for eksempel gi elevene mange og motiverende arbeidsoppgaver med korte frister, slik at de ikke får tid til utenomfaglig aktivitet. Læreren kan også organisere undervisningen i grupper. Da må elevene i praksis ta ansvar ikke bare for egen læring, men også for sine medelevers.

Humanistisk strategi

Humanistiske strategier legger vekt på at man må forstå elevene slik de er, være realistisk og ikke sette seg ideelle mål. Elevene må lære å ta ansvar og lære gjennom de valgene de tar. De må lære å lede seg selv.

En god skoletime

En god skoletime kjennetegnes ifølge professor og pedagogikkforsker Thomas Nordahl ved at timen inneholder:

• Tydelige faglige mål som formidles til elevene
• Kollektiv formidling i starten av timen
• Tydelige beskjeder og instruksjoner
• Elevengasjement, at alle elevene deltar
• Avsjekk av om elevene forstår, tilbakemeldinger
• Ros og oppmuntring
• Klar avslutning med oppsummering

Når man bruker læringsteknologi i undervisningen, er det også noen praktiske punkter det kan være lurt å tenke igjennom, for eksempel:

• Hvilke regler som gjelder for bruk av digitale enheter i undervisningsøkten
• Hvordan forhindre tidstyver:
  • Rutiner for opplading
  • Planlegge overganger mellom forskjellige aktiviteter
  • Hvordan eventuell samhandling mellom elevene foregå
  • Klare retningslinjer for når den digitale enheten skal benyttes og ikke (skjerm opp eller ned, enhet i sekken el.l.)