Råd til hvordan legge opp samtaler med barn du er bekymret for

Illustrasjon

Det er rektor som er ansvarlig for at dette gjøres. Hvis bekymringen er alvorlig må dere vurdere å ta kontakt med barnevernet for å drøfte mulige tiltak.

Mange kan være usikre på hvordan de bør gå frem for å snakke med et barn om forhold i hjemmet som gir grunn til bekymring. Så langt det er mulig bør den som snakker med barnet være en barnet kjenner og er trygg på. Nedenfor følger punkter til hvordan legge opp en samtale med et barn du er bekymret for:

1.       Vær interessert og utforskende

Begynn med å stille åpne, generelle spørsmål om hvordan barnet har det. Vær særlig oppmerksom på om barnet gir uttrykk for redsel eller bekymring. Dersom barnet gir uttrykk for bekymring eller tar opp noe som er vanskelig, følger du opp med konkrete spørsmål som utforsker:

  • hvordan barnet har det
  • hvordan barnet oppfatter situasjonen
  • om barnet har spørsmål til det som skjer
  • hvordan barnets hverdag ser ut (aktiviteter)
  • hvem barnet tilbringer tid med (familiemedlemmer, jevnaldrende, andre)
  • hvor barnet oppholder seg


2.     Fra det generelle til det konkrete

Når dere har snakket sammen og du begynner å få et bilde av hvordan barnets hverdag ser ut og hvordan barnet oppfatter situasjonen, kan du oppsummere det dere har snakket om: «Du forteller at du…, nå vet jeg litt mer om hva du gjør på…, det er fint å vite litt om hva du tenker om…».

Om du har bekymring knyttet til konkrete forhold, bør du ta det opp på en vennlig og tydelig måte. Dersom barnet er kjent med at du vet om forhold i hjemmet, kan du henvise til konkrete forhold: «Vi har tidligere snakket om at det kan være vanskelig hjemme når…, hvordan er det nå?».

Om barnet har fortalt noe i samtalen du ønsker å få mer innsikt i, spør ved å henvise direkte til de som ble sagt: «Du sa noe om at … og da lurer jeg litt på om…».

3.     Lag en plan for hvordan dere skal ha kontakt fremover

Om du gjennom samtalen blir bekymret for om barnet har det bra, bør du fortelle dette til barnet: «Det du forteller om …  gjør at jeg blir bekymret for hvordan du har det».

Om barnet forteller om noe som gir alvorlig grunn til bekymring, må det følges opp. Fortell barnet, på en måte som er tilpasset barnet alder, at det han eller hun forteller ikke er bra og at barn ikke skal ha det sånn.

  • Fortell barnet at du gjerne vil at dere snakker sammen med jevne mellomrom i dagene som kommer.
  • Lag en avtale om når og hvordan du vil ta kontakt videre.
  • Fortell barnet når og hvordan hun eller han kan ta kontakt med deg om det er noe.
  • Hjelp til slik at barnet får lagret viktige telefonnumre på mobilen sin, også ditt.
  • Vurder om det er behov for å ta kontakt med barnevernet i samråd med nærmeste leder/rektor ved skolen.


4.     Vurder å informere barnet hvis du kommer til å melde videre 

Vurderer du at det barnet forteller er så alvorlig at du ser et behov for å snakke med foreldrene eller ta kontakt med barnevernet, bør barnet informeres.

Du bør fortelle barnet at du som lærer har meldeplikt dersom du har alvorlige bekymringer. Det er viktig at du i en slik situasjon forklarer barnet hva dette innebærer, og forsikrer deg om at barnet forstår det du forklarer. Her må du gjøre en vurdering utfra barnets alder, modenhet og innholdet i bekymringen.

Hvis barnet sier nei til at informasjonen skal videreformidles, bør du forsøke å finne ut hvorfor barnet ikke ønsker dette og så langt det lar seg gjøre finne løsninger sammen med barnet.

Du finner mer informasjon om hvordan du melder bekymring, samt om meldeplikt og opplysningsplikt i Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern, som er utarbeidet av Bufdir med bidrag fra Utdanningsdirektoratet.