- Dette er et ekstremt viktig fundament for elevene

Bilde av elever som deltar på NISK med lærer.

I den kombinerte kantina og kurslokale på Ensjø sitter om lag 40 lærere samlet rundt flere mindre bord. Ved et av bordene holdes det opp en plansje. På midten av plansjen er det tegnet et menneske og rundt tegningen er de illustrasjoner av nese, øyne armer tær og andre kroppsdeler. Personen som holder opp plansjen spør de andre rundt bordet "Kan en av dere peke på nese?" Det pekes ivrig. "Bra! Kan du vise meg hvor på kroppen vi finner nesen?"

 

Bilde av lærere som deltar på kurs.

 

For utenforstående skulle en kanskje ikke tro at det er ferdig utdannede lærere som sitter rundt bordene. Men dette er lærere på kurs, som trener på undervisningsopplegget Norsk intensivt språkkurs (NISK). Vi befinner oss i lokalene til PPT Oslo som har utviklet kurset som skal brukes i skolene på elever med manglende norskspråklige ferdigheter. Kursholderne er de pedagogisk-psykologisk rådgiverne Mathilde Pettersen og Anna Nordby.

- I dagens flerkulturelle skole møtes et mangfold av elever med forskjellig språkbakgrunn. En stor prosentandel av denne elevgruppen har mangelfulle norskspråklige ferdigheter. Språk er byggesteinene i kunnskapstilegnelsen, og trening på språk finner sted i ethvert klasserom. Vi erfarer at dette undervisningsopplegget har svært god effekt, sier direktør for avdeling for PPT og spesialskoler, Walter Frøyen.


NISK startet opp i april 2014 med fire pilotskoler. Det har til nå blitt implementert på 55 skoler i Oslo. På bakgrunn av kartlegging av eleven før og etter kursrekken med Norsk som læringsspråk (NSL), samt kartlegging underveis i kursrekken, rapporteres det om positive tendenser hos elevene som har deltatt fra samtlige 55 skoler. Dette gjelder spesielt de "svakeste" elevene, men også de øvrige elevene viser en god progresjon etter å ha gjennomgått kurset.

 

Bilde av lærere som deltar på kurs.

 

NISK er basert på solid forskning på språk og utvikling av andrespråk. Opplæringen til lærerne består av en teoretisk innføring i emnet, og øvelse i å anvende et undervisningsopplegg med konkret materiell. Skolene får utdelt materiell som de kan begynne å bruke med en gang. Skolene betaler ikke for dette.

- Skolene får utdelt kursmateriell når de har gjennomført opplæringen. Skolene mottar veiledning og oppfølging av PP-rådgiver i de 8 ukene et kurs varer.  På denne måten slipper lærerne å bruke tid ved kopieringsmaskinen, men kan bruke tiden på det de kan best. Å gi god undervisning til elevene.

Selve kurset gjennomføres med mindre grupper av elever over en periode på 8 uker før og etter normal skoletid. Det er også utviklet lengre kurs for elever med særskilte behov.


Resultatene fra pilotprosjektet har vært svært gode.

Bilde av graf som viser utvikling av ordforråd før og etter at elever har deltatt på NISK.
Gjennomsnittlig økning i ordforråd for deltakere våren 2015 (målt med NSL (Norsk som læringsspråk – kartlegging normert for 1. til 4. trinn)) visualisert. Ved kartlegging av elevene med kartleggingstesten Norsk som læringsspråk (NSL) ser vi at elene har god fremgang i både forståelse for og i bruk av norsk språk. Elever med svakest språk har størst fremgang (som er forventet, og som tyder på at vi treffer målgruppen). Det knytter seg også variasjoner i økning til hvorvidt elevene har vært mye borte, om skolene har fulgt strukturen i opplegget, noe vi ser er den faktoren som har størst betydning.

 

Størst er økningen blant de elevene som hadde det svakeste utgangspunktet.

- Dette viser at vi treffer målgruppen. Samtidig har tilbakemeldingene fra skolene og foresatte vært svært gode. Flere skoler har tatt med seg elementer fra undervisningsopplegget inn i den ordinære undervisningen, forteller Frøyen.

 

På besøk i dag er også byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidet med norkopplæringen er svært viktig.

- I Osloskolen har omlag 40 % av elevene et annet språk enn norsk som sitt førstespråk. Vi vet at gode språkkunnskaper er nøkkelen til å lykkes i samfunnet. Byrådet vil derfor styrke arbeidet med norskopplæring både i barnehage, skole, kvalifiseringstiltak, nærmiljøet og i arbeidslivet. Vi må begynne med de minste og til det trenger vi dyktige lærere som vet hvordan barna kan få effektive «språkbad». Jeg er imponert over resultatene som programmet NISK kan vise til. Dette ønsker jeg mer av i Osloskolen, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl.

Bilde av byråd for oppvekst og utdanning Tone Tellevik Dahl som får innføring i NISK av avdelingsdirektør for spesialskoler og PPT, Walter Frøyen.
Byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl, får innføring i NISK av avdelingsdirektør for spesialskoler og PPT, Walter Frøyen.

I lokalene på PPT er lærerne godt i gang med å leve seg inn i NISK og tester hverandre ut både ved å svare åpenbare feil, og feiltolke spørsmål fra hverandre. Noe som garantert vil skje når opplegget tas ut i praksis.

Samtidig er fire elever samlet på et grupperom på Møllergata skole. Dette er en av skolene som er godt i gang med å trene på ordforrådet hos sine elever.

Bilde av lærer og elever som jobber med NISK.

 

I dag er det kjøkken som står på planen, og lærer Trine Dybedal har funnet frem både bilde av et kjøkken og brikker med bilder av ulike detaljer på kjøkkenet. Alt hentet fra ressurser fra NISK.

- Kan dere peke på kjøleskap? Spør Dybedal til de fire elevene som er samlet.

Ivrige barnehender strekker seg frem for å peke på rett bilde. Både "kjøkkenbenk", "kjele" og "skje" sitter etter hvert. Men ordet "Skjærefjøl" er ikke helt enkelt å huske på. Det legges stor vekt på uttale og forståelse. Først lærer, så elevene hver for seg, og til slutt elevene sammen.

- Vi ser at elevene lærer seg ordene fort. Men det blir ikke like enkelt når begrepene skal settes i kontekst. Da er det veldig viktig å repetere. Og som kjent, øvelse gjør mester, påpeker Frøyen.

I grupperommet på Møllergata får også elevene brynet seg litt ekstra når begrepene skal samles og settes i kontekst.


- Hvorfor hører "komfyr" og "kjele" sammen da? Spør læreren.

 

Etter noe tenkning kommer det klart frem at begge brukes til å lage mat. Kjøleskapet brukes derimot til å oppbevare maten.

Bilde av lærer og elever som jobber med NISK.

 

Det er tydelig at repetisjonen har lagt et varig fundament for å lære seg nye ord, begreper og sammenhenger.

- Dette er et ekstremt viktig fundament for elevene videre. Formålet var å lage et undervisningsprogram til skolene, som lærere kan anvende for å undervise elever som har mangelfulle norskspråklige ferdigheter. Hensikten er at elevene skal være bedre rustet til å delta i den ordinære opplæringen, og lære de basale og grunnleggende norskspråklige ferdighetene som må ligge til grunn for å kunne følge opplæringsmålene i Kunnskapsløftet. Uten den grunnleggende kompetansen har de dårlige forutsetninger for å ta inn annen undervisning de får på skolen, påpeker Frøyen til slutt.