Engebråtenmodellen i matematikk

Lærer hjelper elev.

– Vi startet med denne modellen for litt over tre år siden. Vi ville gi matematikkundervisningen ved skolen et løft, forteller rektor Marit G. Sesseng ved Engebråten skole

Primus motor for modellen er to av skolens lærere i matematikk Skage Hansen og Gro Ludvigsen. Skolen startet med et treårig pilotprosjekt høsten 2014. Da det første kullet som har vært gjennom denne modellen gikk ut av grunnskolen før sommeren var det med historisk gode resultater. Av de 138 elevene fikk ingen karakteren 1. Til eksamen fikk kun 2 % karakteren 2. 57 % fikk karakteren 5 og 6 i standpunkt og 59 % på skriftlig eksamen. På muntlig eksamen fikk 79 % karakter 5 og 6. Nesten 60 % fikk 6. Over 10 % av elevene tok vgs-eksamen i 10. trinn.

Det er imponerende resultater, men hva er egentlig denne Engebråtenmodellen i matematikk?

Dette er strukturen i Engebråtenmodellen.

Et treårig løp

Engebråtenmodellen er et treårig løp med en struktur som vektlegger tilpasset opplæring og dybdelæring. Modellen er basert på "sammenflettingsprinsippet" med fokus på dybdelæring og anvendelse av kunnskap, samt Kunnskapsløftets kompetansemål og Oslo kommunes veiledende læringsmål.
Men hva betyr dette?

Hensikten er å tilrettelegge for tilpasset opplæring til den enkelte elev. Det handler først og fremst om å se det treårige undervisningsløpet under ett.

– Vi jobber både i dybden og i lengden med et tema, forteller Hansen.

Dette betyr at skolen ikke har et fast "pensum" for hvert trinn, men at elevene får jobbe med fagemnene ut fra eget nivå over en lenger periode. Det gjennomgås ett fagemne per halvår (se faktaboks), og når de starter på et nytt fagemne, skal de tidligere fagemnene flettes inn, slik at elevene også anvender disse, og man unngår repitisjon underveis.

– På trinnet som gikk ut før sommeren var vi ferdig med pensum i uke 40 på 10. trinn. Da åpnet vi klasserommene og elevene kunne gå på kurs fordelt på fem grupper hvor fokuset for eksempel kunne være ligninger, algebra eller problemløsning.

– Timene våre er parallellagt, forteller rektor.

– På den måten kan vi tenke på hele elevgruppa som en klasse. Vi hever også nivået hele tiden, fortsetter Hansen. 

Elever arbeider i klasserom. 

 

Verktøy på plass

Hovedstrukturen kan også tilpasses ut fra hva som er best for den enkelte klasse. På 8. trinn (aritmetikk og algebra) er målet å få alle "verktøy" på plass (f.eks. likninger), slik at elevene kan anvende disse i fagemner som kommer senere.

Samtidig vil det være slik at ikke alle vil bli fortrolige med alle verktøyene fordi de kanskje ikke er modne nok eller trenger mer trening.

"F.eks. er likninger med to ukjente lagt til 8. trinn. Læreren må da se an klassen og vurdere hvor mye tid han/hun skal bruke på dette hvis de aller fleste elevene opplever det som for vanskelig.
I stedet for å ta det grundig i plenum, kan heller enkeltelever jobbe videre med dette individuelt, og
læreren tar det heller grundigere når de har geometri (hvor man bl.a. bruker likninger i forbindelse
med formlikhet), funksjoner (hvor man også løser likninger grafisk) eller i 10. klasse når man har
repetisjon. Vektleggingen av fagstoffet vil derfor variere fra klasse til klasse, " skriver skolen i sin forklaring av opplegget.

Mange elever forserer 

Hvert år forserer rundt 30 elever i matematikk hvert år. Det betyr at de tar matematikk på et høyere nivå enn det trinnet de går på, og mange blir ferdige med ungdomsskolematematikken allerede i 9. trinn. Disse elevene er det Hansen som har ansvaret for. 

– Skage er veldig flink til å motivere, forteller Sesseng. 

I all matematikkundervisningen benytter skolen videoundervisning, såkalt "flipped classroom". Dette er en undervisningform hvor elevene ser videoforelesninger på nett og bruker tiden på skolen til blant annet oppgaveløsning. 

– Slik vi har lagt opp forseringen er vi helt avhengig av videoundervisningen, forteller Hansen. 

Han opplever at elevene som tar forsering er veldig motiverte og lærer mye hjemme ved hjelp av disse videoene. 

Sesseng beskriver Engebråtenmodellen som tilpasset opplæring på alle nivå.

– Vi frigjør også tid til å jobbe med de som trenger litt ekstra oppfølging.

Elevene samarbeider for å løse oppgavene.

Tid til å løse oppgaver 

Matematikklærerne Hansen og Ludvigsen brukte en del tid på å lage oppgaver det første året. Disse er delt med hele fagteamet i matematikk i Sharepoint. 

Ett viktig prinsipp for Engebråtenmodellen er å følge de veiledende læringsmålene.

Hansen forteller videre at problemløsning må inn tidlig i undervisningen. Derfor har de stort fokus på å jobbe problembasert.

– Elevene bør tidlig få utfordringer, selv om ikke alle klarer å løse de på egenhånd, forteller Hansen.

– Ofte venter man med denne typen oppgaver helt til slutt, fortsetter Sesseng.

Når elevene løser problembaserte oppgaver er det også viktig med dialog.

– Elevene og lærer spiller ballen frem og tilbake. Vi prøver å finne alternative løsninger, forklarer Hansen.

Får henvendelser om opplegget

Skolen får henvendelser fra hele landet om Engebråtenmodellen. Både Sesseng og Hansen er fornøyde med hvordan skolen nå jobber etter modellen i matematikkundervisningen.

– Det fungerer bedre og bedre på alle trinn, sier Hansen.

– Det er først nå jeg mener vi kan si at vi jobber etter denne modellen på alle trinn, sier Sesseng.

August liker å få utfordrende oppgaver. 

Elevene virker også fornøyde. August Femtehjell har en økt med problemløsning i uka.

– Det er veldig bra. Det er greit å få utfordrende oppgaver. Det mest utfordrende er å komme på riktig spor av hvordan vi skal løse oppgaven, forteller han.

Johannes Emretsen Gunnarshaug gjorde seg ferdig med matematikken på ungdomstrinnet allerede ved utgangen av 9. trinn. Nå forserer han, og har startet på videregående pensum.

– Det er veldig gøy. Vi får mange utfordringer vi løser i timene, sier han.

Videre påpeker han at de jobber mye på egenhånd.

– Vi ser på videoer hjemme. Når vi kommer på skolen får vi hjelp til vanskeligere oppgaver.

– Hvordan er det å ta jobbe med matematikk på videregående nivå?

– Hittil har det vært lett. Det har vært en del repetisjon, sier han.