Digital satsing i Osloskolen

Elever som bruker nettbrett i klasserommet

Svært mange skoler i Oslo viser interesse for læringsteknologi. 23 skoler har innført én digital enhet per elev på ett eller flere trinn, og ytterligere 11 skoler trapper opp mot det samme. Skoler som er ferd med å ta teknologien i bruk opplever behov for pedagogisk støtte, slik at teknologien sikrer at elevene lærer mer.

Derfor har Utdanningsetaten i høst opprettet et veiledningsteam som gir støtte til skolene. Det nye læringsteknologiteamet består av seks ansatte fra skoler i Oslo med ulik kompetanse innenfor læringsteknologi.

– Verden utvikler seg fort, og bruken av teknologi utvikler seg i et enormt tempo, sier Christian Huseby, en av Osloskolens nye veiledere for bruk av læringsteknologi. 

– Vi skal bidra til økt læring for elevene gjennom bruk av læringsteknologi – sørge for at hele Osloskolen beveger seg mot samme mål, fortsetter veileder Daniel Hedblom.

Alle veilederne jobber på en Osloskole, samtidig som de fungerer som veileder. Veilederne skal bistå skoler som ønsker å ta i bruk læringsteknologi, og legge til rette for kompetanseheving av ansatte.

– Veiledningen må treffe skolenes behov. Vi må ut og snakke med skolene og finne ut hvor skoen trykker, hva som er problemområdene, sier Christian Huseby.

Utjevner digitale forskjeller

Osloskolen har om lag 54 000 PCer, 3 000 MACer og 12 400 nettbrett. Det gir gode muligheter for bruk av læringsteknologi i undervisningen. Imidlertid varierer det sterkt hvor mange PCer og nettbrett som finnes på skolene, hvor mye de blir brukt og hva slags digital kompetanse de ansatte har.

– Det er viktig at vi utjevner de digitale forskjellene mellom skolene. Alle Osloelever skal ha de samme mulighetene. Da må vi støtte skolene i å utvikle kompetanse i bruk av læringsteknologi, sier veileder Ina Camilla Lauvli Engan.

Osloskolens nye veiledere for bruk av læringsteknologi: Ida Heen Aaland, Knut Madsbakken, Daniel Hedblom, Christian Huseby, Håvar Eidslott og Ina Camilla Lauvli Engan

Ruste elevene for fremtiden

Skoler som satser på læringsteknologi har lyttet til forskning og erfaring fra andre skoler i Norge og i utlandet, som sier at teknologien kan bidra til at elevene blir mer motivert og bruker mer tid på skolearbeidet, at det er enklere å tilpasse opplæringen og at læringsutbyttet og progresjonen øker.

– Jeg opplever at det er lettere å tilpasse undervisningen med bruk av nettbrett, sier veileder Ida Heen Aaland.

– Ja, nettbrett er en veldig god støtte. Elevene kan for eksempel få både bildestøtte og lydstøtte når de skal lære å lese og skrive, tilføyer Ina Camilla Lauvli Engan.

Læringsteknologi i skolen har også en selvstendig verdi. Elevene blir vant til å bruke samme teknologi som hjemme og senere i arbeidslivet.

– Vi skal bidra til å ruste elevene for fremtiden. Skolene må gi elevene den kompetansen de trenger om 20 år, selv om vi usikre på hva det innebærer, sier Daniel Hedblom.

God ledelse viktigst for å lykkes med læringsteknologi

Forskning og erfaring viser at læringsteknologi, eller tilgang til PCer og nettbrett i seg selv ikke nødvendigvis skaper god læring.

Vi spurte veilederne hva som skal til for å sikre at læringsteknologi sikrer læringsutbytte:

– Forankring i ledelsen, kommer det unisont fra veilederne. Det essensielt at ledelsen kommer på banen.

Erfaring fra andre skoler sier også at det er viktig at skolen har tydelige mål for hvorfor skolen vil bruke digitale enheter som læringsverktøy og at de har et bevisst forhold til hva dette kan tilføre læringen. Samtidig er lærernes digitale kompetanse avgjørende.

Nettbasert veileder

For å støtte skolene er det i tillegg til veilederteamet laget en skriftlig veileder for skoler som ønsker å ta i bruk læringsteknologi; "Lærerik bruk av læringsteknologi" er publisert på aktuelt.osloskolen.no.

I tillegg har Osloskolen jevnlige kurs. Det er også etablert administrativ støtte for skoler som satser på læringsteknologi, for at skolene lett skal kunne anskaffe utstyr og administrere dette.

Fokus på programmering

Som en del av utviklingen av elevenes digitale kompetanse får fjerdeklassinger i Oslo tilbud om å lære koding. Forrige skoleår deltok 3 100 barneskoleelever på kodekurs. Kursinstruktørene er 9. og 10. trinnselever fra byens ungdomsskoler.

Samtidig deltar Osloskolen i et 3-årig pilotprosjekt med programmering valgfag på ungdomstrinnet.